Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum har i det siste gått hardt ut mot offentlig kjøp fra pr-byråene. Mest kritisk er han til bruk av byråer til påvirkning av myndigheter, men når han tallfester statens kjøp til 700 millioner årlig tar han med alle slags tjenester fra byråene. Han lover at staten skal slutte å bruke byråer dersom de rødgrønne vinner valget neste år.

Under overskriften «Visdom fra Vedum» roste jeg i fjor på denne tiden partilederen for hans kommunikasjonsevner. Men i kampen mot pr-byråene leverer han vrøvl. Enten forstår han ikke hva bransjen tilfører fellesskapet, eller så legger han rasjonelle tanker til side for å skape splid og strid.

Begge deler burde han holde seg for god til.

Er det riktig av offentlige etater å bruke millioner på pr-byråer?

Spørsmålet kommer opp med jevne mellomrom. Skal vi diskutere det godt, må vi dele det i tre: Er det riktig at offentlige etater kommuniserer? Er det riktig at de bruker eksterne byråer fremfor egne ansatte? Er prisene rimelige?

Det er bred enighet om at offentlige etater skal kommunisere. Veksten i antall offentlig ansatte kommunikasjonsfolk har vært eksplosiv gjennom mange år, og det finnes knapt en etat uten. Oslo kommune opplyste til Nettavisen i høst at de hadde 133,6 årsverk på pr, i tillegg til alle som jobber med internkommunikasjon, design, språk og nettsider.

Flere statlige etater har over hundre kommunikasjonsansatte.

Denne store, offentlige kommunikasjonshæren løser mange oppgaver. De lager taler, foredrag og innlegg. De svarer journalister og lager budskap til pressen. De lager brosjyrer, innhold til sosiale medier og annet materiell. De påvirker befolkningen gjennom kampanjer, og de arbeider for å styrke etatens omdømme og sikre den politisk støtte.

Er det så riktig å bruke byråer i tillegg?

Det mener jeg etatene må ha frihet til å bestemme selv. Dersom ledelsen ser at det gir mer effekt for pengene å engasjere et byrå enn å gjøre arbeidet selv, er det en samfunnsøkonomisk riktig beslutning. Byråer tilfører kompetanse, kapasitet, kreativitet og et blikk fra utsiden. Selv om egne ansatte er dyktige, er det ikke rasjonelt å bemanne for toppene. Byråer gir fleksibilitet. Derfor bruker etatene byråer igjen og igjen.

Byråene skaper stor verdi, og offentlige anbudsprosesser sikrer lave priser.

Dersom Vedum får nok makt, vil han frata etatene friheten til å organisere sitt eget arbeid, og kreve at alle som kommuniserer for staten skal være ansatt. Skal han være konsekvent, bør denne tankegangen følges opp med å bare bruke statsansatte advokater, tekniske konsulenter, renholdere, håndverkere, kantinemedarbeidere og annet. Kort sagt gå midt imot rådene fra sentralbanksjefen og andre som er bekymret for veksten i offentlig sektor.

Jeg synes Vedum bør videreføre sin vellykkede strategi med «å være nær folk» og drikke kaffe med dem det gjelder. Han bør ta seg en runde i pr-bransjen og snakke med hardtarbeidende og engasjerte rådgivere som bruker sin kompetanse til å hjelpe det offentlige Norge til å lykkes. De som lager kampanjer for bedre søppelsortering, rekruttering av lærere, mindre mobbing eller bedre liv med psykisk sykdom. De som gjør etatsledere bedre på scenen, tryggere i møte med mediene og bedre forberedt på kriser.

Han bør drikke kaffe med etatsledere og spørre hvorfor de bruke byråer, hva som gjøres og hvilken effekt det gir. Jeg tror resultatet ville blitt at Vedum hadde kjempet for økt bruk av byråer. Han ville sikkert sett at det stemmer godt med Senterpartiets eget mål om færre ansatte i statsadministrasjonen.

Trolig hadde han også forstått at god kommunikasjon er viktigere og vanskeligere enn noen gang, og at det er positivt for både næringsutvikling, samfunnsutvikling og demokrati at alle slags virksomheter kan kjøpe førsteklasses kompetanse fra et byrå. Og kanskje hadde han sett at pr-bransjen kan bidra til å flytte arbeidsplasser fra byene til distriktene, slik Vedum ivrer for.

Velkommen på kaffe, Trygve.

Publisert i Dagens Næringsliv 26.02.20