I arbeidslivet er det ikke fyrtårn, men visjoner som skal lede oss i riktig retning. Generalsekretæren i Redningsselskapet, Rikke Lind, fortalte i et intervju nylig om kraften i selskapets nye visjon. Etter en prosess der hele organisasjonen bidro med forslag, ble Redningsselskapets drømmebilde beskrevet med tre ord: «Ingen skal drukne». Det er en visjon som gir tydelig retning og sterk motivasjon for ansatte og frivillige.

Lederoppgaven på jobben er som kapteinens om bord, å få mannskapet til å jobbe godt sammen mot et felles mål. Stillingsbeskrivelser, planer og strategidokumenter gir gjerne en praktisk og rasjonell beskrivelse av hva som skal gjøres, men er ofte ikke tilstrekkelig for å skape engasjement og entusiasme. I et arbeidsmarked der folk ikke bare vil ha lønn, men også en jobb med mening, er en god visjon svært verdifull.

Som på de fleste andre områder innen kommunikasjon og ledelse, finnes det mange meninger om hvordan en visjon skal være, og hva som er forskjellene på visjon, misjon, mål, slagord, og andre tekster som skal skape retning og samling. Lange diskusjoner om dette tilfører sjelden noe verdi. Det er mer nyttig å se på om visjonen fungerer i praksis.

En god visjon setter et tydelig mål, eller i det minste en tydelig retning, og gir medarbeiderne lyst til å gå den retningen. Den gjør at kvalifiserte kandidater får lyst til å jobbe i virksomheten og bli med på reisen. Den gjør det enklere å være leder. Visjonen bør være så tydelig at alle forstår den, og så kort at alle husker den. Den bør passe godt sammen med virksomhetens verdier. Kan den også fungere som et slagord, er det selvsagt fint.

Jeg er svak for Vinmonopolets visjon: «Ønsket av alle». Den speiler organisasjonens kloke forståelse av at dersom monopolet skal overleve, må det være ønsket. Og skal det være ønsket av alle, må det både leve opp til sine alkoholpolitiske mål og samtidig tilfredsstille krevende kunder. For noen år siden fikk Vinmonopolet høyeste score i omdømmemålingen RepTrak Norge. I år gikk selskapet til topps i Norsk Kundebarometer, som første butikkjede noen gang. Dette er tydelige tegn på at polet klarer å leve opp til visjonen.

Mange visjoner beskriver et helt konkret mål, som at ingen skal drukne eller at alle skal ønske seg et vinmonopol. «Ingen skal omkomme eller bli alvorlig skadet i en ny Volvo» er et annet godt eksempel på en visjon som beskriver en helt konkret situasjon og dermed legger klare føringer for hva som skal prioriteres. IKEAs visjon «En bedre hverdag for de mange menneskene» er ikke så målbar, men viser likevel en klar ambisjon og oppleves som meningsfull.

Andre visjoner beskriver hvordan man ønsker at organisasjonen skal være. «Sammen skaper vi verdens beste markedsplass» står det på veggen hos suksessbedriften Finn.no. En slik visjon skaper både retning, stolthet og attraktivitet. Equinor sikter høyt med «Vi former energifremtiden», mens Viken fylkeskommune har valgt «Viken viser vei» for å markere sitt mål om å være fremtidsrettet og ledende.

En visjon som ikke forstås, huskes eller engasjerer gir liten verdi. Slike finnes det likevel mange av. Et eksempel er den nye visjonen til Asker kommune: «Asker skal sammen skape et nærere, mer aktivt og bærekraftig samfunn med respekt, raushet og nysgjerrighet». Jeg tror denne er for lang og utydelig til å ha verdi for Asker.

Når visjoner blir utydelige, skyldes det ofte prosesser med mange involverte og svak styring. Derfor bruker mange profesjonelle rådgivere i arbeidet med å samle innspill og formulere visjonen. Og selv om visjonen skal deles av alle, er det ledelsen og eiere som må bestemme. Det er essensen av deres ønsker og mål visjonen skal formidle på en enkel og samlende måte.

Kjenner du at visjonen dere deler på jobben gir deg energi og lyst til å ta fatt etter ferien? Jeg håper du svarer ja. Hvis ikke, har dere noe å snakke om når dere møtes igjen.

Publisert i Dagens Næringsliv 17.07.20