Hvordan skal vi få ned sykefraværet? Hvordan skal vi bli kvitt køen på E18? Hvordan skal vi få stoppet de kriminelle unge? Løsningene på slike spørsmål flyr over utallige lunsjbord og fyller innboksen hos avisenes debattredaktører.

Sykefraværet er et av landets største problemer. I andre kvartal var det på 7,1 prosent samlet, og mye høyere i enkelte sektorer. OECD advarer, næringslivet er bekymret og regjeringen sier den er svært opptatt av å få fraværet ned.

Norges mest trafikkerte veistrekning, E18 fra Drammen mot Oslo, har vært preget av kø og kaos siden veivesenet i sommer kastet elbilene ut av kollektivfeltet. Tilliggende småveier har blitt overbelastet, og folk har fått hverdagslogistikken ødelagt. Noen har sluttet i jobbene sine fordi det er for vanskelig å komme frem.

Oslo sliter med kriminalitet. Unge kriminelle raner og skaper utrygghet. På landsbasis økte antall anmeldte straffbare forhold begått av unge under 18 år med 28 prosent fra 2022 til 2023. Politikerne sitter i debattprogrammer og klager på hverandre, og diskuterer hvilken løsning som er best.

Det mangler ikke på forslag. Hva hvis arbeidsgiver fulgte opp tettere? Hva hvis arbeidsgiver betalte mer? Hva hvis arbeidstaker fikk litt avkortet lønn? Hva hvis lastebilene fikk kjøre i kollektivfeltet? Hva hvis de med tre i bilen fikk kjøre der? Hva hvis noen fotfulgte de kriminelle fra morgen til kveld?

Politikere, fagfolk, offentlig oppnevnte utvalg, interesseorganisasjoner og folk flest har utallige ideer til løsninger på alle disse problemene, og på de fleste andre viktige utfordringer i samfunnet. Det som er frustrerende, er at det skjer så lite.

Jeg tror ikke det er mulig å diskutere eller kalkulere seg frem til den beste oppskriften på redusert sykefravær, bedre flyt i innfartstrafikken eller tryggere gater. Løsningene finnes ved å gjøre det mennesker alltid har gjort for å komme videre: Prøve og feile.

I mange deler av samfunnet er prøving og feiling en del av hverdagen. Produktutviklere vet ikke hva som selger, men utvikler produkter og legger dem ut for salg. Mange nye varer overlever ikke lenge, men de beste gjør det.

Markedsførere utvikler ulike reklamebudskap og tester dem. De som fungerer best, lever videre.

Rekrutterere tester ulike kandidater og velger den beste. Leger tester ulike behandlinger og velger dem som virker. Bedrifter oppretter nye avdelinger og satser mer på de som funker.

Forklaringen er enkel. Virkeligheten er kompleks, og det er ikke mulig å forutsi hvordan mennesker kommer til å oppføre seg i ulike situasjoner. Eksperimentering er veien til fremskritt. Prøv, feil og prøv igjen.

Mange av våre store samfunnsreformer har startet med eksperimenter i mindre skala. Skolefritidsordningen, kontantstøtten, pappapermisjonen, fraværsgrensen i skolen, sprøyterom, elbilfordeler og røykeloven er noen av dem. Mange ble dømt nord og ned, men ble suksesser.  

Også fargefjernsyn startet med en prøveordning. Den ble innført ved inngangen til 1972, etter et 94 mot 34 stemmers vedtak i Stortinget. Ordningen ble innført med sikte på ordinære sendinger etter tre år, og ble så vellykket at vi fortsatt får NRK i farger. Det var lurt å prøve.

Et godt eksperiment er tidsbegrenset, og koster ikke uforholdsmessig mye. Sammenslåing og senere oppløsning av landets fylker tilfredsstiller ikke disse kravene. Det «eksperimentet» kostet fellesskapet milliarder. Penger som kanskje kunne vært spart, hvis man hadde testet litt mer først.

Eksperimentering med sykelønn vil ha minimal kostnad i sammenlignet med de hundrevis av milliarder som står på spill. Eksperimenter med trafikkavvikling koster minimalt annet enn velvilje, og en god løsning kan gi hundretusener en bedre hverdag. Eksperimenter med kriminalitetsforebygging vil koste, men kan forandre mange unge liv.

Store utfordringer krever mot. Mot til å tenke nytt, og til å eksperimentere. Jeg drømmer om at de ansvarlige mobiliserer mot, og lar oss slippe årevis med snakk og spekulasjoner om hvordan arbeidstakere, bilister og ungdomskriminelle vil agere under gitte forutsetninger.

La oss prøve!