Visste du at Barbe Nicole Clicquot Ponsardin bare var 27 år gammel da hun i 1805 ble enke, og besluttet å ta kontroll over svigerfarens champagnehus? Eller at hun var den første som solgte årgangschampagne, at hun oppfant roséchampagne, og at hun var lidenskapelig opptatt av å lage champagne som var klar og delikat?

Enken Clicqout, eller Veuve Clicqout som vi kjenner henne som, var en av Europas første forretningskvinner. Hennes mantra var «bare én kvalitet – den beste».   

Jeg vet dette, og mye mer, fordi vi startet sommerferien i byen Reims i Champagne, der et besøk hos minst ett av byens champagnehus er en naturlig aktivitet. Denne gangen valgte vi enkens verdenskjente selskap.

Besøket omfattet vandring i noen av husets kjellere – det finnes 105 kilometer med slike i byen – der vi fikk historien fortalt av en dyktig guide, og påfølgende smaking av noen boblende varer. Vi avsluttet selvsagt i butikken, der man kan kjøpe alt fra badehåndklær til gummistøvler i merkets velkjente gulfarge. 

De enkleste besøkene her koster godt over tusenlappen per person. Vil du utvide til et lengre besøk, med vandring i vinmarkene, mer smaking og litt mat, kan det koste det tidobbelte. Det er fascinerende å se turister fra hele verden betale dyrt for å bli stappet fulle av merkevarebudskap.

Ifølge vår guide har bare Veuve Clicqout over 40 000 gjester i året. Det er herlig hjernevasking, og jeg er sikker på at de aller fleste nyter opplevelsen, kjøper flere gule flasker og deler historien med sine mer eller mindre interesserte venner i mange år etterpå.

Champagnehusene er langt fra de eneste som gjør merkevaren til en opplevelse. Jeg har sett fantastisk motehistorie på Dior-museet i Paris, fulgt en E-Golf på samlebåndet i opplevelsessenteret ved Volkswagen-fabrikken i Dresden og fått inspirerende forelesninger om glass ved museet til glassprodusenten Corning i USA.

Disney er vel den beste i klassen. Deres parker i USA, Europa og Asia tiltrekker omkring 50 millioner besøkende i året, og knytter gjestene tettere til Disneys magiske univers og produkter. En dag i parken er en betydelig kostnad for en familie, men kvaliteten gjør at folk kommer igjen og igjen.

Legoland er den nordiske mesteren, med over 1,7 millioner gjester i året. Mange norske barn og voksne har nok et besøk her blant sine beste ferieminner, med en tilhørende kjærlighet til klossene.

Men hvor gode er norske selskaper til å lage opplevelser av sine merkevarer? Jeg var spent da fergen la til kai i Stranda i fjor. Det var første gang vi var der, og det var spennende å komme til stedet som er viden kjent for sin skinke, og i tillegg hjemmet til hele Norges Pizza Grandiosa!

På nettet presenteres Stranda som «Norges skinkehovedstad», med skinkerådhus midt i byen og egen skinkeordfører. Vi fant huset, men ingen ordfører. Bare en usikker tenåringsjente som solgte is og dyre suvenirer. Skinke fikk vi verken se, lukte eller smake.

Veien gikk videre til Grandiosa-fabrikken. Hva kunne Orkla by på her? Ingenting. Vi så den store og ganske stygge bygningen, der jeg antar at selskapets produksjon av 33 millioner pizzaer i året skjer, men det var åpenbart ikke et sted de ønsket besøk.

I rettferdighetens navn hadde jeg ikke ventet å finne noe Disney World i Stranda, men det hadde vært gøy med et sted der man kunne smake pizza, kjøpe noen kule grandissuvenirer og kanskje se inn i fabrikken. Det minste Orkla kunne tatt seg råd til, er noen spennende informasjonsskilt.

Det finnes noen få, gode forsøk på å skape merkevareopplevelser. Hadeland Glassverk viser glassblåsing og byr på flere opplevelser i området rundt. Hos Porsgrunds Porselænsfabrik kan man se gammelt porselen og noe arbeid. Men i sum fremstår disse stedene mer som lagersalg enn som opplevelser.

Ringnes har sitt brygghus, der man kan smake øl og spise. Men konseptet virker langt mindre ambisiøst enn da det ble lansert for noen år siden, og godbiter som blikk på bryggeriets spennende markedsføring gjennom tidene eller besøk i bryggeriets fantastiske festsal inngår ikke i det ordinære programmet. Man får drukket øl, men sitter igjen med en følelse av dette kunne vært så mye mer. Og i sommer er det stengt, så en ferieopplevelse hos Ringnes kan du bare glemme.

Jeg tror at det selskapet som lykkes best, er Freia. Sjokoladeprodusenten på Rodeløkka tilbyr sjokoladebursdag, sjokoladebesøk og en rekke andre opplevelser for gjester i alle aldre, med alt fra sjokoladeproduksjon til besøk i kantinene med Munch-maleriene.

Men hvor er alle de andre? Hvorfor ser ikke store, norske merkevarebedrifter verdien av å fortelle sine historier og bygge kjærlighet til merkene gjennom opplevelser?

Jeg er sikker på at Tine kunne laget fantastiske opplevelser rundt melk, ost, matkultur, budeier og kuer. Orkla kunne skapt en spennende verden rundt Grandiosa og andre merkevareskatter.

Kraftbransjen kunne skapt et unikt opplevelsessenter rundt en kraftstasjon, ikke bare et museum. Tenk deg gnistrende eksperimenter med strøm, og en berg-og-dalbane som følger vannets vei!

Oljebransjen trenger goodwill, og har spennende historier. Den har fått sitt museum i Stavanger, men hva kunne det blitt hvis man tilførte noen dråper oljepenger og kompetanse fra Disney og Legoland?

Merkevarebygging er langt mer enn reklame. Vi hungrer etter opplevelser og gode historier, og er villige til å betale for det. Norske markedsførere bør gripe mulighetene. 

Publisert i Dagens Næringsliv 12.07.24